Richie the Cat's sykkeltur 2015: Det er fullbrakt

Det er kanskje litt drøyt å sitere Jesu siste ord på korset i en sådan stund, men ordene i seg selv passer utmerket i dag, synes vi.
Siste etappe er tilbakelagt (sukk). Både sykler og syklister er kommet vel tilbake til utgangspunktet, vakre Kristiansund, for anledningen badet i ettermiddagssol.
Det begynte regnfullt og kaldt i dag ute på Ona, og som vanlig hadde vi ikke veldig lyst tl å reise fra vårt fantastiske husvære.
En stor takk til Gaute, og spesielt hr hovmester Vitalio (heia Chile!) på Ona Havstuer for at dere gjorde oppholdet der ute på øya perfekt. Vi ønsker Ona Havstuer en fantastisk bra sommer, og kommer gjerne tilbake ved en senere anledning, som det heter :-)

Det ble en tidlig lørdags morgen, for igjen var vi avhengig av et par ferger for å få alt på stell tidsmessig. Vi rakk for eksempel ferga fra Aukra til Hollingholmen med nye 3 minutters margin, og det var nesten så The Cat himself begynte å bli imponert over den nøye gjennomtenkte tidsplanen, som stadig viste seg å holde perfekt.
Nå skal det sies at turen over Gossa, som hovedøya i Aukra kommune heter, ble ei ny lita mil som ren tempoetappe.
"Det er gøy dette da", sa Øyvind tappert etter hardkjøret over øya, "men jeg vet ikke om jeg hadde syntes det hadde vært like gøy HVER dag.....?"
Nei, akkurat nei. Richie the Cat lovet at alt som skulle skje heretter skulle være mjukt og kjærlig, riktignok overført til sykkelterminologien. Et løfte han bare nesten greide å holde.
På fergeleiet på Hollingholmen var det så vidt vi rakk å komme oss fri fra fergemannen og av båten, den gode mannen fant plutselig ut at han hadde lyst til å fortelle godt over halve livshistoria si i løpet av 10 minutter.

Akkurat i det vi skulle trille på land, hører vi en stemme som sier: "Er det du som er Richie the Cat?"
Jeg måtte jo innrømme at her stod jeg i egen person, og så viste det seg at det var vår mann Oddgeir fra reklamebyrået TIBE, de som skulle gjøre selve "saken" på oss, som stod der. Riktignok i et annet ærend, for vi hadde ikke en avtale før noen timer senere.
"Oi", sa Øyvind og strålte. "Når du begynner å bli kjendis på ferga, da begynner det å bli kult"!
Jeg følte meg neeesten litt sånn at jeg var enig. Det var liksom det nærmeste jeg har kommet de berømmelige 10 sekundene i rampelyset.

Vi ankom Eide i kommunen med samme navn akkurat i passe tid til at vi kunne kose oss med en kaffe på stedets hippeste møteplass, Eide konditori. Brått var vi tilbake på Nordmøre. I Eide ble det også gjensyn med vår arbeidskollega Kåre K, i mine øyne bygdas store sønn. (siden jeg ikke kjenner så mange andre fra Eide).Fortsatt god sommer, Kåre!

Da vi ankom Vevang, der selveste Atlanterhavsveien begynner, var det dags for en rådslagning med TIBEs utsendte, får å få klarhet i denne reiselivskampanjen vi skulle være en del av, og hva oppdraget vårt var.
Det ble en mildt sagt etappevis reise over den berømte veistrekningen, som for anledningen ikke var i noe spesielt godlynt hjørne. Temperaturen viste 10 grader, det blåste frisk motvind, det var faktisk rett og slett kaldt. Uansett ble det etter hvert både fotograferinger, videofilming, videointervju i fjæresteinene og dronefilming av de syklende. Takk for kaffen i Eldhuset, Oddgeir!

Det drøyde og det rakk med reklameoppdraget, og den hersens motvinden, som jeg heldigvis knapt har fått følt på tidligere på turen, var med på å sende en bekymret rynke i panna. Vi visste at vi måtte med buss gjennom Atlanterhavstunnelen og inn til selve Kristiansund, og en rask konsultering med rutetabellen på mobilen ga klar beskjed: Her var det bare å starte en ny økt med up tempo. Øyvind var åpenbart ikke fullstendig happy med The Cat sin beslutning, men da han ble gjort kjent med at det var lørdag kveld og at neste buss ikke ville medføre ankomst før kl 20 til finaste byen sin, skjønte han at her var det bare å legge seg i bukken og prøve å bite seg fast. Det holdt på håret for den nyfrelste syklist i motvinden. Da vi ankom Bruhagen på Averøya, var det kort tid både før ølsalget stengte og bussen skulle komme, og en rask kikk på Øyvind ga greit nok svar på hva han mente om den saken. Dermed juksa vi litt og sto av oppdraget, de siste kilometerne forbi Bremsnes og til tunnelløpet fikk bussen ta seg av. Igjen var vi "tidlig" ute, for 6 minutter etter kom sannelig den omtalte bussen.

Da vi kom ut av tunnelen i Kristiansund hadde det utrolige skjedd; alt som het skyer, og som hadde fulgt oss hele dagen, var plutselig borte. Blåst bort, rett og slett. Himmelen var dallblå og vakker.
Vi valgte å tro at det lå en solid dose symbolikk i det plutselige væromslaget.

Vel hjemme i Casa di Baillsund etter en fantastisk 6-dagers reise, var det tid for litt nøtter, litt sjokolade, litt rødt i glasset, og et aldri så lite boblebad.
De trillende er i skrivende stund klare for en markering på byens selvskrevne førstevalg for en bedre middag: Bryggekanten Restaurant & Brasserie. Får The Cat det som han vil, blir det stedets meget velrenommerte klippfisk som står på menyen, akkompagnert av et aldri så lite glass med noe godt i.

Tusen takk til alle som har fulgt oss på bloggen, og alle de fine tilbakemeldingene. Dere har vært med på å gjøre det gøy å skrive. Resten skal sies i morgen, for da skrives epilogen. Så ikke slipp oss riktig ennå!
Men nå, etter nærmere 65 mil på seks dager, er det på tide å ta seg en velfortjent timeout. Sjalabais!

Et siste PS fra Øyvind:
Ja, da var en kort og to lange dager på bakhjulet til The Cat gjennom deler av Møre og Romsdal over. For meg var dette en rekognoseringstur der målene var å se en del av landet jeg ikke har vært så mye i, og få oppleve sykkellivet. Kan ikke annet si enn det har vært fantastisk og at jeg absolutt har fått smaken av både landsdelen og sykling. Til tross for noen hårde sykkeløkter så ser jeg for meg at dette vil jeg gjøre igjen.
Takker til slutt The Cat for brøyting av vind og en flott sammensatt tur. Jeg kommer tilbake!