Richie the Cat's sykkeltur 2015: Nesten "barneskirenn"

Hvilken fantastisk dag for sykling i Møre og Romsdal. Varmt og godt og vindstille har det vært. Og temmelig flatt også, med et par unntak. Nesten en sånn tur du kan ta med 6-7 åringen på! Eller bestemor. Det har på mange måter vært en begivenhetsrik dag. Og litt vemodig. Jeg har sendt Erling hjem med fly fra Vigra, og her sitter jeg og nestemann med stafettpinnen, Øyvind, i stua hjå han Geirmund og ho Randi på herlige Eirikgarden.

Først takk til alle dere på Thon Hotel Fosnavåg, det er et nytt og lekkert hotell, og et selvsagt sted å besøke når man er på de kanter. Vi har hatt det veldig fint hos dere, og den desserten etter middagen vil vi huske lenge. Fortsatt god sommer til dere!

Frk Elin Tvedt kunne fortelle på tv`n i morges at det blåste stiv kuling og 15 sekundmeter vind langs kysten av Sogn og Fjordane. Men her på søre Sunnnøre, bare noen få mil lenger nord, var det jammen meg bortimot vindstille! O salige vær. Eller værmelding.

Erling var tilbake i sadelen i dag, utrolig nok. Kompresjonsbandasjer og isposer og tigerbalsam var vraket. Her var det plutselig et godt gamnelt kjerringråd som skulle gi resultater: En utbrukt blå fotballsokk, (hvorfor hadde han med seg fotballsokker, forresten?) surret rundt kneets over -og underside. Dærsken, det gjorde susen.
"Sånn går det når krampa slipper taket og du slipper å prøve å følge The Cat opp Strandafjellet", humret jeg. So much for slimposer, liksom. Gutten var på det nærmeste restituert, det hadde i hvert fall gått fra stikking til moderat murring i den mye omtalte muskelen.

Det fløt riktig så fint hele veien med ham, tenk at en fotballsokk kan ha en slik påvirkning. Selv de temmelig stramme bakkene opp til Aksla, byfjellet i Ålesund, besto Erling til toppkarakter. Selvsagt har både han og jeg hatt noen tøffe tak innimellom. Men som jeg har trøstet han med; når det er som hardest, tenk på det fineste du vet, så kommer du deg sikkert gjennom. Akkurat det tror jeg har hjulpet han litt når det har røynet på.
Men nå er det altså slutt for Erlings del. Det endte på Vigra flyplass. Turen hans går nå til nye opplevelser i Helsinki, der han har visst å trives godt tidligere.
Da vi hadde sunket ned i sola på et uteserveringssted i nydelige Ålesund, var det derfor ikke overraskende at han dro opp følgende kommentar: " Jeg tror jeg gir f i flyet, jeg tror jeg sykler til Helsinki i morra!" Det var svar både morsomt og godt nok for The Cat, han skjønte at Erling hadde hatt det fint på tur.

Øyvind tuslet ut av ankomsthallen på Vigra temmelig nøyaktig klokka fem, og da hadde sykkelfølget allerede ventet i nøyaktig fem og et halvt minutt. Passe "taima og tilrettelagt", som Egon hadde sagt.
Vi sitter som sagt på Eirikgarden, og en mer hjemmekoselig plass skal man lete etter. Et eldorado for barnefamilier, enten de skal ut å fly, eller bare oppleve nærområdet.
Her er vi umiddelbart blitt "en av gjengen", og har fått husværet i den såkalte Smia, som utenfra ser ut som en overlevning fra Kristin Lavrandsdatter´s tid, men som innvendig er superkoselig.

Richie the Cat var ikke sen om å oppsøke dusjen etter en varm dag, og nyankomne Øyvind ble strengt beordret til å forestå kokkeleringen, en oppgave han påtok seg uten å mukke. Dermed ble det brun lapskaus av beste sort på det nye radarparet, og god tid til å planlegge morgendagens tur ut i havgapet oppe i Romsdal. Ona Havstuer - vi er på vei!

Heng med oss!

Et siste "PS" fra Erling:
Jeg visste lite om hva jeg gikk til før denne turen, men etter et par treningsturer på henholdsvis 4 og 6 mil steg optimismen i forhold til å faktisk klare å gjennomføre de fire etappene. Nå måtte jeg bryte tredje etappen da kneet verket så fryktelig. Det er ikke umulig at belastningen opp Strandafjellet belastet muskelen for hardt, men det var utrolig frustrerende å føle seg rimelig pigg uten å kunne fortsette på tredje etappen. Det var rett og slett ikke mulig. Etter en hviledag med litt badstu og litt rutsjebane på det nye Sunnmørsbadet i Fosnavåg var det godt å kjenne at man kunne komme i gang igjen.

Jeg har virkelig grugledet meg til denne turen. Men nå som jeg sitter å venter på flyet hjem fra Vigra, er det bare å konstatere at jeg har endret mitt syn på sykling. Det er en fantastisk måte å oppleve naturen på og samtidig med opplevelser får man god trening. Møre og Romsdal fylke har så utrolig mange fine steder, og denne turen har gitt mersmak i forhold til å oppleve mer av fylket og landet vårt. Før denne turen hadde jeg som sagt kun syklet 6 mil sammenhengende, og hadde liten erfaring. Trolig kommer jeg til å sykle mer fremover. Høydepunktene mine var Ørsta og Ålesund, men variasjonen (fjell, sjø, regn, sol, treningen - og ikke minst: veldig hyggelig selskap, gjorde dette til et eventyr.
Takk for turen Richie!