Først en liten hilsen til dere på Bryggekanten restaurant. Grattis med et topp bar -og restaurantprodukt, med spennende mat og hyggelig service. Og takk for at dere var med på å gjøre hjemkomsten til Kristiansund så fin.
Jeg skrev flere ganger før turen startet om "eventyret oppe i Møre og Romsdal', og et eventyr har det jammen meg vært.
Å ikke bare legge dager til livet, men også gi liv til dagene, kan mange ganger være en kunst. Tråsykkelen kan være et utmerket hjelpemiddel til det siste.
Jeg har sagt det tidligere også. Sykkelferie handler ikke om å "komme frem", komme fra a til b, som når man forflytter seg med motorisert framkomstmiddel. Selv om det alltid er godt å komme frem, handler sykkelturene mest om alt det som er MELLOM a og b. Selve reisen.
Dagene på sykkelsetet kan være intense. Det er litt som når du deler en vakker og sterk opplevelse med noen, brått er det slutt, og bare dager etterpå kan det føles som en evighet siden. Og du vil bare ha mer av det, nettopp fordi du har levd og sanset så sterkt i det.
For meg er det sånn hver gang jeg er på langtur. Det som skjedde for tre dager siden, er så langt borte at man nesten må til bildene, eller dagboka, for å kjenne på hvordan det var, og vekke minnene tilbake. Fordi det skjer noe nytt hele tiden. Fordi de øyeblikkene du hadde, der du virkelig skulle ønske at tiden sto stille, de forsvinner for deg, på godt og vondt.
Det er sant at Møre og Romsdal et et av de aller vakreste fylkene i et av de aller vakreste landene i verden. Jeg har fått oppleve det fra sykkelsetet. Fra unike turistattraksjoner som Norangsdalen, Geiranger og Trollstigen, fra Romsdalsfjella og Sunnmørsalpene, til spektakulære fjorder. Og ikke minst; et utrolig og eksotisk øyrike med fantastiske sykkelmuligheter. Med yrende og variert fugleliv, og en enormt fargerik flora. Legg gjerne til noen av landets beste fiske-eldoradoer, både i elv og hav, tre koselige byer, samt den utrolige veistrekningen kalt Atlanterhavsveien.Vi kunne sikkert stoppet hvert tiende minutt gjennom dagene bare for å hvile øynene på alt det vakre!
Nå.er det midlertidig slutt, det vil si BARE slutt for denne gang. For neste år kan det helt sikkert komme nye sykkelopplevelser. Sannsynligvis i et nytt fylke.
Hele turen i år har gått 100% som planlagt, og våre venner, Diamantene Kate og Jack, har nok en gang vist seg vanvittige gode til formålet. De har fungert helt optimalt hele veien.
Et av målene med de siste to års turer, har vært å sykle gjennom samtlige av de 36 kommunene i fylket. Det skulle være fullendt med årets Møre og Romsdal rundt, men en teknisk tidsfaktor spilte inn den nest siste dagen, og hindret oss i å ta ferga Brattvåg-Dryna. Dermed slapp lille Midsund kommune unna. Tror du Richie the Cat må på en liten nachspiel-tur på sykkelsetet i august for å besøke Midsund utenfor Molde, og forevige øyeblikket, kanskje her på bloggen? Det er ikke så veldig farlig om du tenker: Ja!
Det er forøvrig morsomt, eller egentlig snarere litt trist, at det finnes kommuner i Norge som ikke engang har et helt vanlig kommuneskilt. Aukra, Sandøy og Smøla - og sannsynligvis Midsund: Jeg skjønner at dere kanskje bare venter på en kommunesammenslåing. Hvis ikke har jeg bare ett budskap til kommunestyrene: Skjerp dere! Et normalt, skikkelig kommuneskilt er ikke for mye å forlange.
Helt til slutt er det selvsagt naturlig å sende noen takk. Først og fremst til mine to sykkelkamerater, Erling og Øyvind, som etter tur har vært et fantastisk fint reisefølge. Takk også til Marianne F for "Kate" og "Jack", til Tom Anker Skrede i Destinasjon Ålesund og Sunnmøre, til Torunn Dyrkorn i Destinasjon Nordmøre og Romsdal, til han der oppe for at han sendte oss 5 av 6 dager med nesten vindstille vær, det synes vi var raust til å være i Møre og Romsdal. Og til alle som har fulgt bloggen; håper det har kunnet gi litt inspirasjon til å komme seg ut i naturen, helst på sykkelen.
Landeveien er ikke så farlig som mange tror. Sykkellivet lever.
Takk til DEG - vi snakkes.
Ærbødigst,
Richard Wiik
(Richie the Cat)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar